En annerledes hotell-opplevelse på Tofte!

Hva kjennetegner et boutiquehotell?  Noen vil kalle det et bed & breakfast, et pensjonat, eller en villa. Som oftest er de ikke kjede-tilknyttet og små i størrelse, alt fra 5-120 rom. Gjestene kommer tettere på vertskapet på grunn av størrelsen på hotellet. Og mange av de små overnattingstedene har fokus på interiør, arkitektur, atmosfære og detaljer. Min erfaring er at servicen er bedre, og du får unike mat-og drikke opplevelser. Jeg er personlig fasinert av denne typen hoteller, både historien bak, men også hvordan de jobber hardt med å skille seg ut fra kjedehotellene. De er gode på å løfte frem lokalmarkedet og bruke leverandører på råvarer fra området rundt. Det er ekstra fasinerende når et boutiquehotell åpner der man kanskje minst forventer det. Som når vi i juni havnet på Tofte, ca en times kjøretur fra Oslo. Litt avsides fra hovedveien ligger den hvite gamle arbeiderboligen med sjøutsikt, som er blitt forvandlet til et boutiquehotell, nemlig Villa Utsikten!

Når vi hadde lagt bak oss ett år med korona og jeg hadde vært lite utenfor husets fire vegger, merket jeg at reiselysten ble vanskelig å temme. Spesielt når vi fikk signaler om at samfunnet åpnes sakte men sikkert, og min bransje kunne begynne å tenke på å gi gjesteopplevelser igjen. Jeg ville ut å la meg inspirere! Jeg saumfarte nettet for nye eller uoppdagede norske hotellperler. Jeg googlet små boutiquehoteller og plutselig dukket Villa Utsikten opp i søket.

Først ble jeg fanget av historien til hotellet. Villaen var opprinnelig en militærkaserne som ble bygget på Hovedøya i Oslo for senere å bli flyttet til Tofte på begynnelsen av 1900-tallet. Her fungerte huset som en arbeiderbolig for mange familier som var tilknyttet cellulosefabrikken Sagene. Husets pulserende liv gjorde at huset fikk kallenavnet” Bikuben”. Huset har i senere tid, etter 1995, vært internat for Rudolf Steinerskolen og en kort periode privatbolig, i tillegg drevet som et overnattingsted siden 2010.

En varm junidag i 2019 besøkte ekteparet Maj og Sveinung noen venner i Tofte. De hadde ikke vært i området tidligere eller hatt en drøm om å drive et hotell. De kjørte forbi boligen som hadde et stort” til salgs” skilt utenfor. Impulsivt stoppet de opp og fikk en omvisning, noen dager senere endte de med å kjøpe det. De ble slått av den vakre naturen rundt, de flotte strendene, turmulighetene og det sjarmerende gamle huset med den nydelige utsikten. De tenkte rett og slett at skulle de gjøre noe annet i livet så måtte det være NÅ. Og sånn ble det! De kastet seg inn i oppgaven som nybakte hotelleiere ved å restaurere og pusse opp boligen, og bygge den om til et 12-roms boutiquehotell på Tofte. Og spør du hotellentusiaster, inkludert meg selv så lever ekteparet ut drømmen til veldig mange. Det å kunne drive sitt eget!

Jeg er spent når vi parkerer bilen rett utenfor, hva venter oss på Tofte. Området rundt er nydelig beplantet, en grønn og frodig hage og en vannfontene med sildrende vann som umiddelbart gir deg ro. De er i gang med å utvide terrassen for å møte sommeren med uteservering og en rykende fersk pizzaovn.

 Vi ringer på, og ut kommer Maj for å ønske oss varmt velkommen. En nydelig dame med et stort smil og gode øyne, jeg vet fra første øyekast at dette kommer til å bli bra. Hun er som skapt for vertskapsrollen. Hun slår ut med armene og viser oss inn. Det er livsverket deres hun ønsker oss velkommen inn til.

Jeg tror at hus med sjel i, som har historier i veggene skapt gjennom generasjoner gir en helt unik atmosfære. Noe som nybygg ikke kan gi deg. Slik er det med Villa Utsikten. Nå har Maj og Sveinung sørget for at gammelt og nytt er i skjønn forening, men det er allikevel noe med selve huset. Jeg kjenner en ro og skuldrene senker seg.

Arvegods, bruktfunn og noe nytt gjør at stedet har et personlig preg. De har mye lekkert interiør fra Savannen i Oslo, og mye av det kan gjestene kjøpe med seg hjem. Ekteparet har brukt masse tid og kjærlighet på å finne de riktige elementene til Villa Utsikten. Det er noe å hvile øynene på i hver stue og i hvert rom. De har kjøpt inn fotokunst fra fotograf Jannecke Sanne som er helt fantastisk. Jeg blir helt forelsket i bildene hennes og drømmer om det store bildet som henger i spisestuen som heter ”Lazy Bloomer”. Anbefaler å sjekke ut hjemmesiden hennes her

For anledningen blir vi oppgradert til ”Brudesuiten” og i rommet henger brudekjolen klar dersom impulsiviteten skulle ta overhånd. Det står ikke på romantiske omgivelser eller rekvisitter. Det er faktisk det perfekte stedet for et lite bryllup eller en bryllupsnatt. Rommet er delikat innredet, gode senger og med sengetøy i 100% ren bomull. Hvert rom har sin personlige touch og ingen rom er like. Jeg åpner vinduene og nyter sjøutsikten, og tenker at jeg bør stå opp tidlig for å rekke soloppgangen ytterst i Oslofjorden. Tregulvene er originale og det knirker litt sjarmerende når vi går. Alt er tilrettelagt for et godt opphold, men vi leter etter badet. Maj forteller oss at ingen av rommene har egne private bad, alt i huset deles bortsett fra soverommene. Med en gang tenker jeg at det er svært uvanlig, men nå er det faktisk sånn at dette føles som om å komme hjem til noen. Maj og Sveinung bor selv i toppetasjen, de har bare åpnet muligheten for å invitere gjester hjem til sin private villa med 12 nydelige soverom for utleie. Så det blir med den tanken! Det føles ikke lenger unaturlig å dele bad med noen.

Maj driver hotellet på fulltid, mens Sveinung jobber som innovasjonssjef ved Sunnaas sykehus. Allikevel er de et godt team for når Sveinung er ferdig på jobb er han både vaktmester og støttespiller til Maj, spesielt i helgene for å få driften til å gå rundt. De utfyller hverandre og det må til skal hotellivet fungere, fordi å drive et hotell er en livsstil. Det er ikke en bryter du kan skru av og på, det er noe du lever med hele tiden og en vet aldri hva som venter deg rundt neste sving. Det har de smertefullt fått erfare under korona, som resten av vår bransje. Men de har ikke gitt opp og ting har falt på plass underveis. Jeg beundrer pågangsmotet og ikke minst at Maj har kastet seg ut i flere roller på hotellet. I kveld er det hun som står for maten.

Vi tar en aperitiff ute på terrassen før middagen. Maj kommer ut med to glass musserende og en skål nøtter på et messingfat. Alt er så delikat. Vi koser oss, og venter spent på å få hilse på Sveinung. Der kommer han plutselig gående opp fra hagen med hunden deres Dolly. Med glimt i øyet, og en sjarmerende beskjedenhet forteller han ivrig når vi spør om historien til stedet og hva som finnes i området.

Det er stille den kvelden fordi det er søndag og vi er de eneste gjestene i restauranten. Det lukter godt og vi blir vist inn til vindusbordet. Vi går forbi kjøkkenet og jeg sniktitter inn i ovnen hvor jeg ser kyllinglårene grilles.

Maj forteller oss at når huset er fullt får de ofte hjelp av den franske stjernekokken Luciano Mares, som mange kjenner fra den tidligere restauranten Mares i Oslo. De har også temakvelder med han hvor han briljerer og da er det alltid fullbooket. Maj tester oppskriften på kamskjellcarpaccio signert Luciano og serverer en forrett vi kommer til å huske lenge.

Sveinung kommer ut med passende vin til og forteller ivrig om gårdene i området og hvor de handler råvarene fra. De trekker seg tilbake for å la oss nyte forretten, noe godt i glasset og hverandre. Maten er fortreffelig den kvelden, den er på høyde med de beste. De har virkelig knekt koden for god mat og service og det mener jeg er avgjørende for å lykkes på et slikt sted.  

Før vi går i seng åpner vi vinduene og de hvite gardinene blafrer lett i vinden. Det er stille utenfor og vi kjenner den friske luften. Vi sover godt den natten og gleder oss til frokosten dagen derpå.

Vi tusler ned i 9-tiden og Maj venter på oss med rykende fersk kaffe og eplemost fra Eplegården fra Storsand i Asker. Vi starter med hjemmelaget granola, ferske bær og lokalprodusert honning. Deretter følger kortreiste råvarer porsjonsvis som eggerøre, skinke, ost, syltetøy og brød fra gårdene rundt, servert på en lang trefjøl. Det er nydelig anrettet og smaker utrolig godt, det ligger mye kjærlighet bak denne frokosten. Den beste starten på dagen! Det er ingenting annet å ønske seg, vi sitter i en time og nyter hver bit. For et døgn dette har vært.

Maj og Sveinung vet ikke hvorfor de havnet akkurat i denne bransjen, men de har virkelig funnet sin plass. Og at de har kastet seg ut i det, skal vi som verdsetter gode hotellopplevelser være takknemlige for. Å være et godt vertskap, å kunne forstå og levere god service og vite hva som er en unik hotellopplevelse kan du nesten ikke lære deg. Du må ha det i deg. Det må være noe du virkelig har lyst til å gi videre til andre. Det er kun når det er ektefølt det blir en minnerik opplevelse. Villa Utsikten er en annerledes hotellopplevelse du aldri glemmer.

 Tips: gå gjennom hagen og finn et smutthull i hekken som tar deg ned til stranden. Start dagen med et morgenbad!